REFLEKSJONER OM KUNNSKAP OG VISDOM

Kunnskap og visdom er ikke det samme, og er sjelden ikke tilkoblet, selv om de kan se ut som én. Kunnskap bor i hodet og lever på andres tanker. Visdom bor i sjelen, og er oppmerksom på sin egen.

Der kunnskap etterligner og er stolte av hvor mye det vet, er visdom ydmyk i hvor mye det ennå har å lære.

Der kunnskap klynger seg til troen i går, bor visdommen i huset til den nåværende tid og er forbundet med sannheten.

Og sannheten er, mens lengselen av sjelen er på leting etter seg selv, lenge separert i atskillelsen om kunnskapen.

Sannheten er derfor konstant og gir hemmeligheter til den som fortsatt er.

Kunnskap trenger forsvar mot andre kunnskaper, der visdom skal stå på egne ben.

Kunnskap må annonseres og bli brukt, ellers blir det glemt og utbrent og asken kastet på vannet Likevel er visdom stadig til stede om morgenen eller i oppvåkningen.

Der kunnskap er avhengig av tanker om andre mennesker, er visdom hele universet i din egen sjel.

Likevel er kunnskapen stor i å minske byrdene av vår uvitenhet. Bruk den med omhu for det kan være en inngangsport til Ånden, men er ikke tillatt å blande seg inn eller å tilnærme seg alteret av storhet. For hensikten med kunnskap er å bringe oss til porten av inngangen. Visdom er den stillheten som gjør at vi kan gå inn og overskride erfaring og kunnskap til å endelig komme til realiseringen av Gud, og Selvet ...