Bilder ligger for salg :)

Bilder ligger for salg :)
TRYKK deg inn på bildet :):)

Velkommen inn..



Her er en smake bit av mitt liv som fruen :)


Med kunst som hobby..






søndag 13. mars 2011

Mammas kamp om kreften..

Det har vært en tung tid,med masse undersøkelser/opphold på sykehus..
Kreften ble oppdaget i fjor,hun fikk noen kuler på halsen.
Som vi i første omgang trodde var fettklumper.
Med flere stikk prøver og hals/svelg prøver fant de ut hun hadde fått kreft..
Det var fryktelig trist,men håpet var stort hos henne..
Jeg sa alltid til henne sammen er vi sterkere,sterkere enn sterkest,dette skal vi klare.

Etter 35 strålebehandlinger på 7 uker..skulle hun i utgangspunktet bli friskmeldt..
Det gikk ikke lange tiden under 2 mnd før ryggen ble vond,hun har hatt problemer med dette, før bare ikke i så stor grad som det nå hadde oppstått.

Hun ble satt på smertestillende,uten at det hjalp henne ...i en uke nesten gråt hun seg i søvn..det var tøft og stå maktesløs på siden, og se henne lide..
og sykepleierene kunne ikke hjelpe henne..så de kom og gikk til en gråtende mor...

Til slutt,krevde vi en full undersøkelse av hennes ryggsmerter, jeg kjørte henne ned til rønkensenteret i byen.
Der så jeg nedre del var stygg..husker du jeg skrev om dette tidligere i et blogginnlegg ??
( Den gang jeg fikk tittelen sykepleier av min mor ;)

Etter at disse bildene var sett på av spesialister,fikk vi tilbake melding om at kreften hadde spred seg,og nye strålebehandlinger måtte hun igjennom.
Ryggen ble stålet 12 ganger..
Jeg har stått ved hennes side hele veien,med legebesøker,stråling og besøker. Har prøvd og motivere henne så godt jeg kunne,tatt henne ut når hun har vært frisk nok til det..og prøvd og nytet livet på en så naturlig måte det har latt seg gjøre.

Hun har vært hjemme i sitt hjem,store deler av denne tiden...

Men siste gang hun ble sendt hjem,var det ikke lenger mulig og få det til..
Min eldste bror Rune og meg prøvde så godt vi kunne...selv med hjemmesykepleiens hjelp var det ikke mulig å få dekket hennes behov,for tilsyn og smertelindrende...

Vi måtte gi opp håpet på at dette skulle funke,det var en trist og tung avgjørelse.
Og Mamma tok det veldig tungt,hun gråt mange tårer...ja også meg..

Det første døgnet,kjempet hun hardt om og bli sittende i sengen...det var ikke mulig og få henne til og slappe av...utmattelsen hadde nok kommet på natten,hun klappet sammen som en fluktstol,med hodet mellom sine bein..og hendene klamret fast til sengen.

Jeg kom tidlig denne morgenen,og ba om og stelle henne selv..Hun var lettet over at jeg tok meg av henne hele tide.hun hadde vondt i hele sin kropp,og det tok hele tre timer og få stelt henne....sliter litt med den innstillingen at ingen klarete stelle henne bedre enn meg.
Og mamma gir uttrukk for og føle det samme,Renate ordner dette..bare gå sa hun til sine pleiere.

Hun hadde det vondt,og holdt tårene tilbake så godt hun kunne...
Det var fælt og se henne slik,jeg ble enig med henne om og spørre etter mere medisiner for og lindre henne..
Jeg holdt henne i hånden til hun sovnet...

Det gikk greit,med mine egne føleser nå...det var godt og se henne slappe av,uten og kjempe så inntenst...

Fikk lagt henne i liggestilling,det er lenge siden.

På kvelds besøket var det ikke mye kontakt og så..et hest ord- glad i deg..
Hun var fryktelig tørr i sin munn...det var skorper på munn og tunge.
Og jeg gikk på avdelingen for og få noe til og fukte munnen med....det eneste de hadde var slike pinner med skumgummi på...til og dyppe i vann.

Gjorde et forsøk på og fukte munnen,men siden hun sov med åpen munn..så ble det fort tørt.
Så da satt jeg på pleiehjemmet,og ringte legevakten om råd...følte meg passe dum da jeg forklarte hun var innlagt (OG i følge helsevesenet i beste hender)

Men det kom noe godt ut av den telefonen likevel,fikk en gel som hadde langvarig fuktende effekt til slike tilfeller ;);)

Jeg kjørte straks ned på apoteket og hentet en tube med gel...
Den hadde god virkning.

Senere etter jeg hadde kommet meg hjem,kom rastløsheten og uviten om hvordan hun hadde det...og verre ble det da jeg skulle legge meg,til slutt måtte jeg bare ringe nattevakten og høre...

-Hallo....det er nattevakten ...sa en kjent stemme.
- Er det Kari sier jeg ?? ( En gammel kollega av meg,som jeg jobbet samme skift med..)
- Ja,det er ho Kari,er det Renate..??

Det var som en engels stemme,i telefonen...Jeg følte meg trygg,vi skravlet og minret litt om gamle dager og husker nesten ikke jeg la på telefonen før søvnen tok meg av gårde...

Dagen etter stod jeg opp og følte meg som ny...det var godt.
Jeg tuslet opp til mamma for og ta morgenstellet igjen...hun var lengre vekke..og mange ord var uforstålig..men hennes hender søkte trøst i mine...jeg forstod at jeg ennå var viktig i hennes daglige stell,uten og få så mye svar snakket jeg høyt om mine tanker. Og bekreftet at jeg var der helt til hun sovnet på ny...

Det var er jeg innså hvor viktig det ville bli for meg og vare der for henne...

Neste dag fant jeg ut at tiden var snart inne etter morgenstellet...og at jeg ikke trengte tenke på og reise hjem...Jeg var hos henne hele dagen og natten...
Det var som om hele familien i under bevistheten tenkte samme tanke,det var nye besøk. Og Anne hennes svigerinne kom på natten,for og være der for henne og meg noen timer...
Anne var så god og ha...en klok mann sa en gang at jeg ville få et stort behov for henne en gang,forstod det ikke da...men...jeg kjente at den tiden var her nå...

Timene ble til mange timer,og natten gikk fort i gode samtaler og behagelig musikk.
Timene gikk i berg og dalbaner fra latter til alvor...fra lettet til trist.

Vi kjente på følesen at det skulle bli godt og sleppe henne fri,samtidig som om det var trist og måtte gi slipp..på det kjente og kjære vi hadde... 

Vi så hun gjorde sin siste tapre innsats i denne verden...og at den forlatte kroppen fant fred kl 06.15.. Søndag 13.03-11
det var som om den tyngste sorgen forsvant med henne...
Og at trøsten lå i freden...

Meg og Anne vasket henne  sammen med nattevakten...fant fram hennes fav klær,og ull tøfler..
Det var Anne som kom på at det kanskje kunne være en fin måte og ta sitt siste farvel med henne...
Og det var det....jeg kjente på Annes kloke valg,og fant en slags indre fred i stellet..hvor minner fikk flyte fritt i mitt sinn...

Hvil i fred kjære mor,ditt minne i våre hjerter bor....


( Dette innlegget ble skrevet over 5 dager.....
da jeg startet ... ante jeg lite om at punktumet kom for og bli....)

Farvel kjære mamma...





18 kommentarer:

Frøydis sa...

Å så trist å lese Tenate!
Vet det ikke er noen trøst, men nå har hun ikke smerter lengre, og du kan tenke tilbake på din mor med glede over at du var der for henne hele veien!

Sender deg mange gode varme tanker, og stor klem fra meg

Elisabeth, innerst i veien sa...

Kjære Renate. Så trist. Så kloke ord. Vet ikke hva mer jeg kan skrive enn "ta vare på hverandre". Kondolerer.

Fruen sa...

Tusen takk begge to ;) Var litt godt og skrive det her inne...så kunne de som ønsket ..mettet sin tanke,på hvordan det var... Og jeg kan lese når jeg er klar ;)
Klems

Helle K. sa...

Hvor har du været stærk i den svære tid - jeg føler stor beundring for dig.
Kondolerer dig med tabet af din mor.

REJEN sa...

Kære Renate, kondolerer med tabet af din mor...det er hårdt at miste en forældre, jeg tænker på dig og det er godt at du har fået hjælp af venner og familie...Mange varme tanker til dig...Klem fra mig..;-D

Inge sa...

Kæreste Renate..
Det gør mig så ondt for dig og din familie. Kender ingen ord der kan trøste dig i den svære tid du står midt i.
Varme tanker og knus til dig søde og stærke kvinde.

Elin sa...

Huff så trist Renate:(..Sender dere mange varme tanker i tiden som kommer!!!:)

Mange klemmer Ea

Hverdagslivet sa...

Kjære kjære Renate og resten av familien din! Jeg sender min dypeste kondolanse og kan vanskelig forklare hvor tist dette var å lese.. For et fantastisk menneske du er Renate!!! Nå håper jeg virkelig du blir godt ivarett av dine nærmeste, for den påkjenningen du har hatt over så lang tid tapper en for krefter og sorgen skal bearbeides på en god måte. Tenker veldig mye på deg og dine kjære Renate og sender varme klemmer.
Anne Karin

Fruen sa...

Tusen takk alle sammen for så mange vakre ord..

Bluggi buggi blogg sa...

Det er trist når man mister sin kjære. Jeg mistet min far på samme måten for to år siden.
Sender mange varme tanker til deg og dine og føler med deg i sorgen.
Klem fra Trude.

Ida sa...

Kjære Renate. Jeg føler så indelig med deg. Nå får hun fred og har ikke vondt mer, det er det eneste lettende ved å miste noen i kreft. Nei, dette var leit. Stor klem Ida

Camilla N sa...

Huff, var ikke noe gøy å lese. Tårene trillet bare, og de slutter ikke.
Tenker masse på dere, og håper alt går bra med dere alle sammen.
Men det viktigste er at ho har det nok bedre nå.
Jeg er gla i dere, klem.

Fruen sa...

JA det er veldig trist...men trøsten ligger i freden..
Klemmer fra meg til deg Camilla..

Petrine sa...

Kjære Renate. Kondolerer så mykje. Varme tanker sender eg deg.

(vær så snill å ikkje tenk på den pakken, vær så snill)

stor klem frå Petrine

Anonym sa...

Flott skrevet Renate.Det var godt å være der for deg.Du er en flott og sterk jente,dette klarte du kjempe bra.Husk din mor vill alltid være til stede,i tanker handlinger og i alles hjerter.Hun følger med i alt du har gjort og det du gjør i fremtiden.Og tro meg hun er kjempe stolt av deg.GLEMM IKKE DET.MASSE VARME KLEMMER TIL DEG KLEM ANNE.

Hverdagslivet sa...

Hei igjen.
Det ligger en liten oppmuntring til deg hos meg. Håper dagene går sånn noenlunde for dere, tenker masse på dere!!
God klem til deg Renate

Lissie sa...

Så trist Renate!
Mange gode klemmer

Elisabeth sa...

Kæreste Renate.
Det gør mig virkelig trist for
jer alle!.
Det er noget man aldrig kommer over, men vi lærer
alligevelle at komme vidre i vores liv ♥♥♥♥
Mange tanker til jer alle ♥
Kram Elisabeth