Sommerfuglens kamp..
En mann fant en gang en kokong, hvor en sommerfugl akkurat hadde begynt på den strevsomme kampen for å bryte seg fri.
Mannen satt fascinert og betraktet dette naturens drama i flere timer.
Men så skjedde det ingenting på en lang, lang... stund.
Det virket som om sommerfuglens krefter hadde tatt slutt, og at den var ute av stand til å komme seg det siste stykket ut av kokongen.
Mannen ville gjerne hjelpe den kjempende sommerfuglen, så han hentet en saks og klippet forsiktig opp den siste biten av kokongen som hindret sommerfuglen.
Nå kunne sommerfuglen frigjøre seg uten problemer....
Men kroppen var hoven og vingene små og innskrumpede.
Mannen ventet og ventet på å få se at vingene ble store, fargerike og vakre, i stand til å bære kroppen.
Men det skjedde ikke. Sommerfuglen fortsatte å kravle rundt på bakken resten av livet, liten og puslete.
Det mannen ikke hadde forstått, var at kampen i kokongen var nødvendig for sommerfuglen.
Gjennom å slåss, ville væske bli presset fra sommerfuglens kropp og ut i vingene og de ville vokse seg sterke, slik at den var klar til å fly når den ble fri.
Det hender vi ønsker at vi kunne gått gjennom livet helt uten å møte noen vanskeligheter eller motgang.
Men et liv uten kamp ville gjort oss handikappet, svake og sårbare.
Vi ville aldri blitt så sterke, stolte og stødige som møtet med hverdagens utfordringer kan gjøre oss. Og vi hadde aldri lært å fly..